Jeg 'flytter'.

Så,så, jeg flytter ikke fra der jeg bor, men jeg bytter blogg. Jeg bytter til blogg.no fordi det er mye bedre å fikste layout og header der. Der blir det liksom slik som jeg vil, å det blir det ikke her!
SÅ, trykk HER for å kommer til bloggen min!

8 lange år siden.

Drabantbyen Holmlia helt sør i Oslo, sent på kvelden fredag 26. januar 2001. Benjamin Hermansen (15) og en kamerat står utenfor nærbutikken like ved huset der Benjamin bor. To unge menn kommer ut av en bil. De virker truende. Benjamin og kameraten finner det tryggest å stikke av. De to forfølger dem. Kameraten kommer seg unna. Benjamin blir stukket ned med kniv og dør på stedet.
Benjamin hadde ghanesisk far og norsk mor.
Bare noen timer senere arresterte politiet fem ungdommer fra et nynazistisk miljø. Etter kort tid ble enda en person fra det samme miljøet etterlyst. Første februar ble han funnet i Danmark, deretter utlevert til Norge.
Politiet tok ut siktelse mot tre personer: Joe Erling Jahr, Ole Nicolai Kvisler og Veronica Andreassen - de to første for forsettlig drap og sistnevnte for legemsbeskadigelse. Jahr og Kvisler hadde tatt med seg kniv den kvelden.
Gjerningsmennene Jahr og Kvisler ble i tingretten dømt til 16 og 15 års fengsel for forsettlig drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Ankesaken i lagmannsretten førte til to års skjerpelse av straffen for begge, men fordi Kvisler allerede hadde en dom på et år måtte også han sone 18 år. Veronica Andreassen fikk tre år. Hun anket ikke saken. De to andre anket til Høyesterett, som avviste anken. Dommene ble dermed stående.
Det var hele tiden åpenbart at dette var et rasistisk motivert drap, noe som også ble slått fast av retten. Drapet vakte meget sterke reaksjoner i hele landet. Torsdag 1. februar 2001 ble det arrangert markeringer og demonstrasjonstog mange steder. I Oslo deltok omkring 40,000 mennesker med kronprinsen og statsministeren i spissen. Det var en av de største markeringene i Norge etter andre verdenskrig.
I tiden etter drapet ble det hevdet fra mange hold at dette representerte et tidsskille i det norske samfunnet. Rasismen var blitt voldelig og måtte tas mye mer alvorlig enn før, ble det sagt. Men nordmenn har brukt vold mot innvandrere i mange tiår. Motivene for voldsbruken har imidlertid ofte vært sammensatte og ikke så klare. I dette tilfellet var det klart og tydelig rasistisk motivert og utført av erklærte nynazister. Det vakte avsky.
Benjamin ble gravlagt tirsdag 6. februar. Kirke- og undervisninsgministeren sendte brev til alle landets grunnskoler og videregående skoler med oppfordring om å markere anledningen med ett minutts stillhet kl. 12 og ved å flagge på halv stang til begravelsen var over. Oppslutningen var overveldende.
Benjamin hadde mange venner. De tok initiativ til et minnesmerke, som ble avduket 1. november 2002 på stedet der han ble drept. Vennene har også laget en egen nettside til minne om ham. I tiden etter drapet har svært mange på Holmlia engasjert seg i kampen mot rasisme. Det gjelder både ungdomsskolen der Benjamin var elev, sportsklubb, fritidssenter, Antirasistisk Senter og andre. Konserter med flere av Norges mest kjente artister er holdt og en rekke arrangementer er gjennomført blant annet i samarbeid med Antirasistisk Senter.
Drapet på Benjamin vakte oppsikt ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Mange store medier omtalte saken, og flere internasjonalt kjente artister har tatt den opp.
Det var Benjamins mor, Marit Hermansen, som tok initiativet til Minnefondet. Reaksjonene blant folk flest etter drapet var så sterke at hun fikk et hav av henvendelser og uttrykk for medfølelse. Hun henvendte seg til Antirasistisk Senter for å kanalisere engasjementet inn i ryddige og verdige former. Dette resulterte i opprettelsen av Benjamins Minnefond som gir støtte till lokalt antirasistisk arbeid over hele landet. Stiftelsens sekretariat er nå hos advokat Nicolai Bjønness.
http://www.benjaminsminnefond.no/Benjamin_Hermansen.html

RIP. 8 år siden Benjamin døde. Alle tenker på deg.

Gjøre som svenskene? og lekser.

Å sitte med lekser langt til kvelden er ikke så kult, ihvertfall ikke når du var på skolen til klokken 15, og må bli ferdig med den ti siders lange ukeplanen til imorgen. Lenger, og lengere enn lenge. Det hadde jo vært det samme om vi skulle sittet på skolen til langt på kveld, som om vi skulle sittet hjemme. Av og til skulle det vær deilig med så lange skole dager som svenskene, hvorfor? Jo fordi da får du gjort leksene med den utdannede hjelpen du trenger av lærere, du får faktisk gjort lekser og man får flere timer med fri når man kommer hjem. Det er jo supert! Alle er vel sikkert ikke enig med meg der, men hvorfor sitte hjemme og streve med lekser for å så gi faen fordi du ikke klarte oppgaven, når man kan sitte en eller to timer ekstra på skolen samtidig som du får hjelp med leksene. Læreren vår har tatt opp det teamet flere ganger i klassen og lurer på vårt synspunkt, og da mener alle at vi burde ha så lang tid, med gratis mat og drikke.
Før vi bytter tema, så hvis du absolutt vil vite det, så sitter jeg med lekser nå, men dataen er en smule distraherende. Den lå inne på rommet mitt og jeg bare hørte den rope på meg! Så disse elektroniske gjenstande vi har nå tildags er jo faktisk utrolig distraherende, eller man lærer jo noe mens man er på dataen da, gjør man ikke. MEN nå må jeg tilbake til å øve, skal ha samfunnsfag prøve på onsdag, 3x3 hurra for det, eller kanskje ikke.
Adios Amigos. <3

So little time, so much to do.

Dagene går så fort. For hvert minutt som går, virker det som om dagene også forsvinner. Det er sinnsykt, egentlig. Det føles ut som om det var i går at jeg og resten av klassen for første gang møttes. Jeg vil egentlig ikke bli eldre, skulle ønske jeg kunne fly med Peter Pan til Never Never Land, og aldri bli voksen. For jo eldre man blir, jo mer stress fyller de tom rommene som en gang var fryd og gammen. PETER PAN, hvor er du? Skolen tar også plass. Jeg har ikke så stor kapasitet til å holde på alt. Det må da være umenneskelig å kunne ha plass til skole, fotball trening, jobb(som jeg håper jeg snart får), annen trening(intervalltreninger), venner, familie og kjæreste(Første ønsket mitt!:). Før jeg runder 20 år, skal jeg kjøpe inn anti stress piller slik at jeg slipper å bli stressa og for å så begynne å koke slik at svetten renner, jeg burde kanskje overdrive så mye, men du skjønner tegninga. Tiden går, fortere og fortere for vært år, jo. (hey, det rimte jo!) Idag har skolen fått lov til å låne halv parten av døgnet mitt, og nå er det fotballen sin tur til å låne de to neste timene. Livet ekke Disney men heller ned mot Larsons-gale Ga-gale universe.

Adios amigos. <3

Jeg blir så glad.

For å være helt ærlig, blir jeg så utrolig glad når jeg finner "nye" blogger hvor skribentene er gutter. Altså, det er ikke mange av disse gutta som blogger, for vi alle vet at flertallet av blogging er jenter,(eller det virker vell sånn?) så når jeg finner en blogg hvor det er en gutt som står bak blir jeg utrolig glad, for da har jeg noe annet enn å lese, for alle jentene skriver omtrent det samme, selvom noen skiller seg ut! Gi meg noen linker til "gutteblogger"! Da blir jeg glad (H)

Dagen er vel ikke den samme uten! Nå skal jeg lese flere blogger.

Bl.a Zathx, Toroborgen, Michaelnaess og mange fler!

Adjø.

Like in the movies.

Av og til skulle jeg ønske at livet mitt var som i de beste kjærlighets filmene. Der hvor livet til en hver er perfekt, og man finner alltid den perfekte kjærlighet. Hvorfor skal alt være så perfekt på film? Jeg sitter og river av meg håret fordi jeg så gjerne ville ha det perfekte liv med perfekt kjæreste! Har du sett Love and other disasters(?)? Jeg likte den filmen jeg, helt til slutten, greit da, så likte jeg filmen veldig godt, selv slutten, fordi den filmen er nesten som det "daglidagse" livet, helt til slutten hvor hun drar etter han hun liker, å de blir sammen og gifter seg.

Jeg vil ha kjæreste, jeg vil ha en varm armkrok og krype opp til når jeg ser på film, jeg vil så gjerne, men når kommer den perfekte kjærligheten? I'm waiting, i'm waiting.

Magen kiler, og jeg er redd.

Jeg har en drøm, en drøm om å bli fotograf og tjene masse gode penger, men karakterene mine bekymrer meg. For å kunne bli utdannet fotograf må jeg gå på medier og kommunikasjon, men igjen har karakterene en stor rolle. Snittet for å komme inn på elvebakken er 4.5, og jeg har et snitt på 3.6 (burde vært høyere i og med at jeg fikk 4'er i musikk, hvor det egentlig burde stått 5!), så jeg kommer verken inn på bjørnholt eller elvebakken, og sogn er ikke akkuratt første eller siste valget mitt. Det er en drøy månede til vi skal søke på skole, og heldigvis har jeg halvåret til å forbedre meg noe grasalt! Jeg er redd, faktisk, redd for å søke, redd for å feile. Jeg vil aller helst inn på bjørnholt, men kommer jeg inn på Elvebakken er jo det utrolig bra!

Når jeg ligger og tenker på videregående og karakterer kiler magen min, og jeg får en guffen følelse. Hjernen min sier dette klarer du, bli aktiv i timen, øv til prøver i god tid før prøven! men så enkelt er det ikke når jeg ikke har noe motivasjon. Jeg prøver ihvertfall. Tror det skjer en liten forbedring nå, vi skal ha prøve på onsdag, og jeg begynner alleredet å øve!
Nå er det natt, og jeg kjenner søvnen snike seg inn i kroppen. Så god natt og takk for alt.